Olav og Frøydis Vestbøstad

lørdag, mars 10, 2007

Med allidretten på skileken i granåsen

Her er Nikolai på vei hjem fra skileksområde rett ved skistua. En stund var jeg redd jeg ikke fikk han med meg hjem, Nikolai og Kristian (en i klassen) forsvant nemlig. De skulle gå trolløypa på 1 km og labbet av gårde. Etter en halv time begynte vi å lure på hvor de var blitt av, etter en time begynte vi å bli redde og da hadde allerede folkene på skileken kjørt litt rundt på snøskuter i løypenettet og sett etter dem.

Vi ble enige om å melde dem savnet og idet jeg skulle til å ringe kom Kristian tilbake, han hadde blitt funnet av en dame langt nede ved Storsvingen og blitt tatt med tilbake. Kristian kunne ikke gjøre rede for hvor Nikolai var. Nå ringte jeg 112 og meldte Nikolai savnet. Jeg var nokså nervøs (prøv å si Frøydis Vestbøstad når du knapt får munnen naturlig sammen.....s'ene kom ikke ut), men politimannen fikk da sine opplysninger og fikk roet meg ned og vi ble enige om å fortsette letingen til de fikk bistand fra røde kors. Han skulle sende en politibil slik at de kunne lete langs veien.

Det å bare stå rett opp og ned og ikke gjøre"noe" er forferdelig, så jeg ble med på ny tur med skuteren, denne gang nedover mot storsvingen. Jeg kan knapt beskrive hvor glad jeg ble da jeg så Nikolai komme i fin fiskeben-stil opp mot oss en liten km nede. Han fikk sitte på skuteren tilbake, bemerket at han var tørst, men ellers var han i fin form. "Hvor langt nede var dere da", spurte den dumme mora. "Hadde vi gått litt lenger tror jeg vi hadde kommet til pirbadet", var svaret, "vi gikk nesten til fjorden og det sto gråkallen 6km på et skilt vi var".

Hvordan guttene kom fra hverandre, det forstår jeg ikke, men det er heller ikke så viktig akkurat nå. Begge to er i fin form og gleder seg til å gå skirenn på Barnas Skidag i morgen.

Jeg fortalte Nikolai vel tilbake i bilen at jeg hadde bedt til Jesus om at jeg måtte finne han fort og rett rundt neste sving var du. Kult, svarte Nikolai, akkurat som i "home alone" når han står foran juletreet og ber om å få se mora si igjen og rett etterpå står hun der.

1 Comments:

Legg inn en kommentar

<< Home