Nei til diskriminering?

Soknerådet i Tromsø Domkirke har vedteke at dei ikkje ynskjer å støtta einskilde kristne organisasjonar med offer. Det er dei jo frie til å vedta. Og ein må jo vera fri til å meina kva som helst, i alle fall så lenge det er politisk korrekt.

Vårt Land skriv at vedtakets andre punkt slo fast at «menighetsrådet ikke innvilger offer til organisasjoner som i sin virksomhet eller i uttalelse fremmer diskriminering, for eksempel på grunnlag av rase, kjønn eller seksuell legning.»

Det er jo ei spenstig formulering og eg er altså tilsett i ein av dei organisasjonane som i verksemd og uttale fremjar diskriminering. Det er det jo verdt å ta til etterretning. Eg skammar meg heller ikkje over å vera det.

Elles så er eg glad for at soknerådet i Tromsø Domkirke er så rause at dei går inn for å ikkje forskjelsbehandla nokon av dei som søkjer om kollekt, i alle fall så lenge dei er samde med det Tromsø Domkirke meinar! Så får det heller våga seg om det framleis er nokon som føler seg forplikta på Bibelen og vedkjenningsskriftene. Lenge leve ytringsfridomen!

Familiespeiding

Siste aktivitet i Heimdal menighet er familiespeiding. Den føregår ute i Guds frie natur. Den yngre garde her i huset lurte på om det var at ein skulle gå ut i skogen og så skulle ein speida etter resten av familien. Det var nesten slik. Fyrste samling var sist søndag og me gjekk til Lauglovatnet. Der var det bål, grilling og ei samlingsstund. Fem famliliar var representert så det er absolutt mulighet for fleire å bli med. Det skal vera ei samling til før jul. Me var heldige med verert. Det var kraftige regnbyger både før og etter skogsturen, men delvis skya stort sett opphaldsver medan me var ute.